Permisjonen med lille er over og i dag begynte jeg å jobbe igjen. Den siste uken med han gikk alt for fort. Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer for uken, men så fikk vi besøk og plutselig var den gått. Nest siste dag, da minstemann sov sin andre og siste dupp for dagen, fikk jeg det for meg at jeg skulle male soverommet. Jeg kjøpte nemlig et nytt sengesett her om dagen som jeg trodde ville passe til soveromsfargen, men det ble helt kræsj. Nå tenker du vel «hvorfor ikke bytte sengetøyet»? Jeg tenkte «hvorfor ikke male soverommet». Tullete, men sånn kan hodet mitt fungere noen ganger.
Jeg rakk faktisk hele rommet, inkludert taket før babyen våknet fra duppen sin. Vi har ikke det støreste rommet, men med taket ble det litt flere flater. På kvelden dagen etter rakk jeg andre strøket og plutselig var soverommet totalendret. Rart hva litt maling kan gjøre. Det litt idiotiske er at dette rommet skal rives så fort vi har fått godkjent byggesøknaden vår fra kommunen. Vi hadde håpet på byggestart i midten av oktober (selvsagt hvis alt klaffet), men de godkjente ikke søknaden og nå må vi gå en runde til. Uansett deilig med et «nytt» soverom i påvente av svar fra kommunen.
Det jeg er mest fornøyd med er fargen i taket og på vinduskarmen, det gjorde alt helhetlig og minimalistisk. Rommet ble med en gang mye roligere. Jeg burde ha malt taket med en gang vi flyttet inn. Det har jeg gått å tenkte mye på og nå etter å ha bare kastet meg rundt og malt, skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.